Hopp direkte til innhold

Kutter mest i tilskuddene

Statens tilbud til jordbruket innebærer 1,75 % økning i 2016. Det lave tilbudet forsvares med at inntektsveksten i 2015 blir mye høyere.

Av Ole Christen Hallesby

Regjeringen tilbyr en ramme på 90 millioner kroner som er under 10 prosent av bøndenes krav. Hovedtrekkene er reduksjon i overføringer på 110 millioner kroner, kombinert med mulighet for økte priser i markedet på 190 millioner kroner. For en vanlig norsk husholdning betyr dette en økning på kr 80 på årsbasis.

Bondelagene krevde har en ramme på 950 millioner kroner. Her var forslaget 380 millioner gjennom prismulighet og 490 millioner kroner som budsjettoverføring. Dette hadde gitt hver bonde i snitt kr 24.200 per årsverk, mens statens tilbud innebærer snaut kr 6.000 per årsverk. Til sammenligning regner man med at en lønnsmottaker kan regne med kr 10.000 i økning i år.

Jordbrukets forventninger om økt satsing på kornproduksjon, ga ingen respons hos Regjeringen. Ønsket om å flytte drøftingen av grenser for melkekvoter inn for Stortinget, var heller ikke Regjeringen enig i. Regjeringa foreslår å redusere antallet regioner for omsetting av melkekvoter fra 18 til mellom syv og ni.

– Forslaget vil bety en dramatisk omlegging av melkeproduksjonen. Når regionene blir så store som foreslått, vil melkeproduksjonen sentraliseres, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

I statens tilbud ligger det en netto reduksjon i tilskudd på 110 millioner kroner. Kraftigst slår dette ut for direkte tilskudd som skal reduseres med 147 millioner. Pristilskudd skal derimot økes med 74,4 millioner.

Av andre poster som får store kutt er landbrukets velferdsordninger (27 millioner), fondsavsetninger (24 millioner) og utviklingstiltak (16,3 millioner).

Tidligpensjon videreføres

Tidligpensjon for jordbrukere videreføres med samme satser som før. I budsjettsammenheng betyr det en reduksjon når det gjelder bevilgninger til tidligpensjon, da stadig færre bruker ordningen. Det kalkuleres med at 654 brukere og 125 brukerpar benytter ordningen. Reduksjonen knyttet til utbetaling av tidligpensjon utgjør 6 millioner.

Satsene for jordbruksfradraget endres ikke. I statens tilbud sies det om jordbruksfradraget at det forventes en økt utnytting, men i budsjettet regner man med en reduksjon på 20 millioner kroner. Skal dette være riktig, må det bety at det forventes at færre bønder får glede av ordningen.

– Statens forhandlingsutvalg foreslår å avvikle ordningen med rentestøtte, som er en del av ordningen med investerings- og bedriftsutviklingsmidler i landbruket. Forslaget er i tråd med den enstemmige anbefalingen i delrapport fra arbeidsgruppen som ser på forenklinger i jordbruksavtalen. Formålet med ordningen kan i stor grad dekkes innenfor de ordinære tilskuddene gitt over ordningen, står det i statens tilbud.

Noen kompensasjon gjennom økte tilskudd er det ikke lagt opp til i 2016. Forhandlingsutvalget foreslår at avsetningen til tilskudd til investering og bedriftsutvikling settes til totalt 528 millioner kroner i 2016. Dette er det samme beløpet som for 2015. 

Landbruks- og matdepartementet: Statens tilbud jordbruksforhandlingene 2015 (pdf)

Landkreditt Bank: Prioriterer kornøkonomien

Relaterte saker

Robotbønder øker overskuddet

Bønder med melkerobot gjør det stadig bedre og har økt timelønnen med 60 prosent på to år. Men fortsatt tjener andre melkeprodusenter mer per time.

Flere med positiv økonomisk utvikling

En stadig større andel av norske bønder oppfatter at økonomien på bruket har utviklet seg i positiv retning. Andelen har økt fra 10 prosent i 2002 til 40 prosent i 2016.

Stabil bruk av arbeidsinnvandrere

Det er ikke bare grøntprodusentene som satser på utenlandsk arbeidskraft i landbruket. Andelen melkeprodusenter som bruker slik arbeidskraft har omtrent doblet seg på drøyt ti år. Men andelen sier ikke alt.