Hopp direkte til innhold

God erfaring med gårdsråd

Gjennom gårdsrådet blir bondeparet både utfordret og inspirert. Rådet fører også til at gården i større grad blir et felles prosjekt for ektefellene.

Reinert og Grete Lill Aakerholm på Solbu i Orkdal har gjennomført store investeringer de siste årene. Etter bygging av kyllinghus og nytt melkefjøs med robot, er lånene økt til 12 millioner kroner. Stort volum fordelt på flere produksjoner i kombinasjon med høy gjeld, gir store utfordringer til ledelse. De valgte å etablere et gårdsråd. Etter to års erfaring er de klar for å gi anbefalingen videre til andre.

Selv startet de med gårdsråd i 2013. Rådet samles på gården i oppholdsrommet i det nye fjøset. Dermed er de nær den praktiske hverdagen. Rådets faste medlemmer er en økonomisk rådgiver i Tine, Orkdalsbanken, regnskapskontoret og Tine topp team fôring.

– Vi blir automatisk mer bevisst på ledelse når vi samles tre-fire ganger i året. Det er ei utgift vi står for selv men mener det er utgift til inntekts erverv. Vi har fått helt klart en annen forståelse for økonomi etter at vi startet rådet, og jo mer vi kan, dess artigere blir det. Tror at bank og regnskap synes det er greit å få litt mer praktisk teori. Kona har også fått et helt annet forhold til gårdsregnskapet etter Tine sine framvisninger av budsjett og driftsplan på møtene. Tallene blir mer forståelig når vi setter oss ned og diskuterer de, sier Aakerholm til Landbrukstidende.

Grete Lill har 70 % arbeid på utsiden av bruket, men det hindrer henne ikke i å bidra svært aktivt i gårdsdrifta. Et gårdsråd gir ektefellene muligheten til å utvikle gården som et felles prosjekt uavhengig av hvor mye de deltar i det praktiske arbeidet på gården.

Satt sammen av ulike fagpersoner

I et gårdsråd er det et poeng at medlemmene har ulik kompetanse. På den måten kan de se utfordringene fra forskjellig ståsted. Samtidig er det nødvendig at alle rådsmedlemmene har synet for helheten og ikke fokuserer for mye på bare sitt eget fagområde.

– Det er utfordrende å blottlegge økonomien sin med så mange til stede. Men det er også veldig inspirerende å få andre innspill og at flere vil ta del i utviklinga. Vi må argumentere godt for våre meninger. Uansett blir de regnet på hvis det er aktuelt. Som eksempler kan jeg nevne: Kvoteleie (positivt), plansilo (satt på vent), kjøp av skurtresker (negativt), forteller Reinert Aakerholm.

Han peker på at det har vært litt for lite kritiske spørsmål fra rådet, men regner med at det kommer. Han forventer at medlemmene i rådet skal gi bondeparet utordringer de ikke ville oppsøkt selv. Han kjenner at det er bra å skulle argumentere for egne meninger, samtidig som det kan legges et press på alle de involverte. Gjennom rådsarbeidet blir det sørget for at alle må følge opp det de har blitt enige om på rådsmøtene.

Landbrukstidende: Fornuftig med gårdsråd

Relaterte saker

Robotbønder øker overskuddet

Bønder med melkerobot gjør det stadig bedre og har økt timelønnen med 60 prosent på to år. Men fortsatt tjener andre melkeprodusenter mer per time.

Flere med positiv økonomisk utvikling

En stadig større andel av norske bønder oppfatter at økonomien på bruket har utviklet seg i positiv retning. Andelen har økt fra 10 prosent i 2002 til 40 prosent i 2016.

Stabil bruk av arbeidsinnvandrere

Det er ikke bare grøntprodusentene som satser på utenlandsk arbeidskraft i landbruket. Andelen melkeprodusenter som bruker slik arbeidskraft har omtrent doblet seg på drøyt ti år. Men andelen sier ikke alt.