Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

God bonde, dårlig direktør?

I Danmark stiller bankene oftere dette spørsmålet. Utvidelse og økonomisk press viser at dyktige bønder ikke alltid er dyktige direktører.

Av Ole Christen Hallesby

Kraftig vekst i størrelse kombinert med tøffere økonomi generelt i landbruket, gjør at danske bankrådgivere stadig oftere arbeider med bønder i krise. Rådgiverne som møter bønder som vokser opplever nye utfordringer som de ikke var forberedt på. Et foreslått statlig investeringsfond vil gi kapitaltilgang, men er ikke redningen hvis bonden ikke mestrer oppgaven som leder.

– Det vil fortsatt være mange bønder som skal hjelpes ut av jordbruket, fordi de ikke har utsikt til å lykkes økonomisk. Noen bønder kan for eksempel være fantastisk dyktige til at oppnå en høy melkeytelse, men når vi dykker ned i regnskapene, er det ikke penger til overs. Hvis vi ikke tror på at det kan bli en forandring, må vi tørre å si stopp, sier Michael Haahr Andersen, avdelingsdirektør i Jyske Bank, Ribe, til Landbrugsavisen.

Ledelse er nøkkelordet

Haahr Andersen og hans kolleger måler de kriserammede bøndene gjennom mange parametere. Gjeldens størrelse er ikke det viktigste. Nøkkelord for banken er tillit og ledelse. De vil blant annet sjekke situasjonen ved gjennom av regnskap for de tre til fem siste årene og om planene som er lagt er oppfylt.

– Banken ser på om bonden har en historikk for å lykkes med de planer han legger. Og det gir minus i boken hvis privatforbruket har steget i en periode hvor alle krefter settes inn på å skape et overskudd. Privatforbruket er en av de ting som bonden selv er herre over 100 prosent. Det kan gjøre meg både sur og frustrert når det har steget med kr 150.000, mens vi kjemper for å spare kr 300.000 på fôrforbruket, sier Michael Haahr Andersen.

Poenget er at man kan godt være en dyktig bonde, uten å være dyktig til å drive en stor virksomhet. Etter Haahr Andersens oppfatning er ikke spørsmålet om gårdene er blitt for store, men om det er de riktige bøndene som har utvidet. De bøndene som utvidet til det dobbelte i årene med god økonomi, skiftet i realiteten jobb i sin egen bedrift - fra bonde til direktør. Banken tar selvkritikk på at de har vært for optimistiske ved vurderingene. De var litt for raske til å tenke at dobbelt så stor besetning gir dobbelt så bra resultat.

Krisefond til danske og svenske bønder

I 2014 måtte danske banker bokføre tap på drøyt 3 milliarder kroner eller 3 prosent av deres utlån og garantier overfor landbruket. Regjeringen har foreslått å opprette et investeringsfond, Dansk LandbrugsKapital, på 565 millioner kroner. Forventningen er at dette skal utløse lån fra pensjonskassene på et tredobbelt beløp. Det er et vilkår at det bare investeres i virksomheter som har en reell mulighet for å overleve.

Svenske myndigheter har også innført krisestøtte målrettet mot melkeprodusentene. Dette gis i form av garantier for låneopptak opp mot 1,2 millioner kroner per bruk. Går bonden konkurs, vil staten dekke 80 % gjelden.

Landbrugsavisen: – Ikke alle landmænd er gode direktører


Landbrugsavisen: Sådan skal du få gavn af ny finanspakke