Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

For mye eller for lite melk?

På kort sikt er det fare for at det blir for mye melk. Derfor er forholdstallet for disponibel kvote redusert. Men det er ikke nødvendigvis trenden.

Tine og bondelagene har vært på drøfting om melkekvote i departementet. Etter flere år hvor produsenter av kumelk har fått levere en større mengde enn den kvoten foretaket har hatt, er vi nå tilbake til forholdstall 1,00. Det betyr at fra og med 2016 kan de produsere den mengden de har i kvote. Kvotetaket for 2016 er 900 000 liter. Før reguleringen var forholdstallet 1,03.

– To gode grovfôrår har gitt høyere melkeproduksjon enn det har vært behov for i år. Det ligger derfor mye ost på lager hos Tine, som har oppgaven med å balansere markedet på vegne av norske melkeprodusenter. Derfor må dessverre melkeproduksjonen noe ned neste år, sier generalsekretær i Bondelaget, Per Skorge i en pressemelding etter møtet.

Tine orienterte på møtet i departementet om markedssituasjonen nå i 2015 og prognosene de har for innveid melkemengde og behov i 2016. De anslo at det i 2016 kan forventes et mottak av kumelk på cirka 1 534 millioner liter med dagens forholdstall for disponibel kvote på 1,03. Tine anslo videre at  melkebehovet er 1 490 millioner liter.

Melkebonde

Optimisme eller pessimisme?

For landets melkeprodusenter, og særlig de som står foran et investeringsvalg, kan det være mer interessant å vurdere hva som skjer på lengre sikt. Sylvi Listhaug betegnet interessen for kjøp av melkekvoter i år som optimisme og at næringen har tro på fremtiden. Det er 3 172 søkere som nå får kjøpe 6,3 millioner liter kvote fra staten i 2015. Det er 10,6 prosent flere søkere enn året før. Det etterspørres også mer kvote enn tidligere.

Derimot unngikk departementet tidligere i høst å kommentere hvor mange som ønsket å selge. Det var nemlig en markert økning på 22,2 prosent som ønsket å selge. Mengden som disse ønsket å selge økte med 5,6 millioner liter til 27,9 millioner liter. Den største kvotemengden ble omsatt i fylkene Oppland, Rogaland, Østfold og Nord-Trøndelag.

Salgs- og kjøpstallene gir derfor ikke et entydig bilde av optimisme eller pessimisme i næringen. Det gir mer et uttrykk for at det tas flere valg om å satse for å være med videre eller å avvikle. Det er færre som fortsetter på det nivået de er. Med økt kvotetak og regjeringens føring når det gjelder at mindre besetninger ikke skal prioriteres ved søknad om investeringsstøtte, vil strukturendringen forsterkes og fortsette i retning av større bruk i sentrale strøk. Spørsmålet er om dette på lang sikt fører til mindre total melkeproduksjon i landet.

Omsetting av melkekvoter skjer innen fylket. Pris på kvote solgt til, og kjøpt av, staten er 2,50 kroner per liter. Pris på privat omsatt kvote er ikke regulert, og det er opptil hver enkelt selger og kjøper å bli enige. Det er mulig å selge inntil 80 prosent av kvoten privat, mens 20 prosent må selges til staten. Som følge av lav pris på kvote kjøpt av staten, melder mange inn ønske om kjøp. Fordi kun 20 prosent av solgt kvote må selges til staten, har staten i de fleste tilfeller mindre kvote til salgs enn etterspurt mengde.

LMD: Referat fra møte om kvotedrøftinger for 2016

Norges Bondelag: Kvotene for kumelk reduseres

Landbruksdirektoratet: Årets tal for kjøp av mjølkekvote frå staten er klare

Landbruksdirektoratet: Årets tal for sal av kumjølkkvote er klare

Landkreditt Bank: Vanskelig investeringsvalg