Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Erfaringer fra et eierskifte

Er det et privilegium eller en byrde å overta en gård? Her får du noen erfaringer fra en som har vært igjennom prosessen.

Live Svalastog Skinnes er gründer og en av gårdsfruene i bygda under Norefjell. Hun har selv vært gjennom eierskifte på sin gård og tar opp noen av dilemmaene man møter. Samtidig viser hun til erfaring gjennom seks overdragelser hun har sett fra sidelinjen.

Hvem er det bra for at noen vil overta? Noen kan si at man er heldig som får overta, andre sier foreldrene kan være heldige som har barn som vil overta.

– Jeg mener at foreldrene har ballen når det kommer til samtale om overdragelse. Hvis det snakkes om tidlig, og alle får avklart sine forventninger så blir det mye lettere for alle parter hele veien. Jeg måtte personlig bestemme meg om jeg ville overta eller ikke da jeg var 18 år, så mine søsken fikk anledning til å ta utdannelse basert på mitt valg som odelsjente, skriver Live Svalastog Skinnes på Norsk landbrukssamvirkes blogg.

Hun syntes foreldrene må tørre å snakke med barna om overdragelse nokså tidlig, så alle parter veit hva de kan forholde seg til. Hun henviser til tilfeller hvor foreldrene nærmer seg pensjonsalder og hvor overdragelse aldri er blitt snakket om. Når barna er etablert i andre jobber, gjerne i byen, med sine egne liv, langt unna gårdsdrift, er det ikke "bare bare" å begynne og snakke om det heller.

Videre peker Live Svalastog Skinnes på hvordan holdningene preger barna fra de er små. Her er foreldrenes formidlings- og pedagogiske evner viktige når gjelder å påvirke barna. Hun peker på viktigheten av at barna blir motivert gjennom arbeidet på gården og at det ikke oppleves som straff eller et ork.

Forvaltning er et viktigere stikkord enn eierskap, hevder Live Svalastog Skinnes. I en generasjon får man mulighet til å "styre skuta". I denne perioden har man mulighet for å gjøre det beste man kan før egne barn skal overta. Med forvalterperspektivet i stedet for eieperspektivet får man også en annen holdning. Her er det også viktig å ha med ektefellen.

– I ettertid ser jeg at valg av partner har mye å si for både livstil og driftsform. Hadde ikke Kristoffer vært så interessert som han er, så hadde det vært mye vanskeligere for meg med alt knyttet til gården. Det igjen har mange sider, det betyr ikke at jeg ikke hadde klart det, men å være to om noe, dele på jobben, felles forståelse for seine kvelder i traktoren, avlyste avtaler fordi noe dukker opp, er det ikke alle som godtar. En partner som er med på det hele er virkelig gull verdt på alle plan, skriver Live Svalastog Skinnes.

Gjør det til vårt prosjekt

– Og et tips fra meg til noen som er denne situasjonen, si: Vi, OSS og VÅRT i alle situasjoner. Det å føle seg inkludert og viktig er en nøkkelfaktor. Jeg blir veldig provosert når jeg er på besøk hos noen som sier ”min gård” og  ”jeg” og tilsvarende begreper, når de er to personer sammen. Kom deg ned fra din høye hest og vær inkluderende!

Live har et par tips til de som står foran prosessen:

  • Prøv å se fra den andre parts side og snakk med respekt, det lønner seg alltid uansett utfall.
  • Snakk med andre i tilsvarende situasjoner.
  • Skaff en rådgiver som er god på overdragelser før dere kommer for langt prosessen.

– Når det går mot overdragelse er det ryddig å la søsken få innblikk i prosessen ved å spille med åpne kort. Det er vanlig at diskusjoner rundt arv og fordeling kommer opp til overflaten, og det er viktig å respektere og se andres sider av saken. Den som skal overta med best odel syntes kanskje det er en selvfølge at han eller hun skal overta, mens yngre søken som har akkurat like mye tilhørighet til gården er såret over at de ikke får den. Alle disse temaene og spørsmålene er vanskelige og såre temaer. Og det er ikke noe fasit på dem..., skriver Live Svalastog Skinnes.