Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Dette er inntektsutviklingen

Budsjettnemnda har beregnet en vekst i inntekt på 8-9 prosent de to siste årene. Hvem skal ha æren: Listhaug, renten eller deg som bonde?

Av Ole Christen Hallesby

Foran jordbruksforhandlingene har Budsjettnemda som oppgave å legge fram tall som kan brukes som grunnlag for årets oppgjør. Tallene består dels av historisk fakta og dels av budsjettall. Mens andre drøfter om de positive tallene skyldes regjeringens politikk eller kombinasjon av godt vær og lav rente, skal vi her se på hva som har skapt endringen.

Inntektsveksten fra 2013 til 2014 har av budsjettnemnda blitt utregnet til snaut 22.000 kroner. For 2014 til 2015 budsjetteres det med en vekst på 27.000 kroner. Disse tallene utgjør altså 8-9 prosent per år. Til sammenligning kan nevnes at lønnsmottakere kan regne med 3 prosent økning hver av disse årene. Budsjettnemnda anslår at arbeidskraftproduktiviteten i jordbruket har økt med 4,4 prosent per år siste ti år. Dette er bondens egen innsats for forbedring av lønnsomheten.

Naturlig nok er det positive resultatet en kombinasjon av flere faktorer. En viktig faktor er lavere rente enn forutsatt i tidligere beregninger. Realrenten for 2015 forventes å bli drøyt en prosent lavere enn i 2014. Utslaget av dette alene er i underkant av 9.000 kroner per årsverk.

Økt produktpris er en annen faktor. To tunge produksjoner, melk og svinekjøtt, drar her resultatet opp. Økning i pris får størst effekt for de største brukene, noe man ser for melkeproduksjon og sauehold. Seniorrådgiver Anders Huus i Norges Bondelag er medlem av Budsjettnemnda og forklarer årsakene til at de største kommer best ut:

– Den eine er at mjølkeprisen har auka med over 50 øre per liter i perioden. I tillegg skjedde det ei omlegging av tilskota i jordbruksoppgjeret i fjor. Frå i år får bøndene tilskot per dyr også om dei har fleire enn 50 kyr. Det slår ut for dei aller største bruka. Arealtilskota for grovfôr blei også flata ut, noko som kjem dei som har over 250 dekar med grovfôr til gode, sier Huus til Nationen.

Det slår også ut at en relativt god balanse i svinemarkedet gir bedre utsikter for å ta ut god pris enn ved siste oppgjør. Også kostnaden til energi gjennom diesel og strøm er mindre enn forventet.

Budsjettnemda utarbeider tre utredninger. Totalkalkylen inneholder totalregnskap for 2013 og 2014 og totalbudsjett for 2014 med registrerte og normaliserte tall. Referansebruksberegningene er beregninger på bruksnivå. Resultatkontrollen er en sammenstilling av data som belyser utviklingen i jordbruket.

Budsjettnemnda: Grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene