Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

De største investerer mest

Året 2014 var et økonomisk godt år for norske bønder. Inntektene steg mer enn kostnadene. Investeringene er fortsatt høye.

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har endelig kommet med en analyse av inntektsåret 2014.

Bedring i 2014

Gjennom driftsgranskingene har de analysert over 900 landbruksregnskap. 2013 var et svakt økonomisk år for landbruket, så det er ikke så overraskende at det ble bedring i 2014. Resultatøkningen var på 13 prosent og gjennomsnittsbondens resultat var snaut kr 290 000 per årsverk.

Effektivitetsutviklingen fortsetter

En illustrasjon på dette er at gjennomsnittsarealet økte med 11 dekar fra 2013 til 2014 og er i utvalget 360 dekar. Produksjonsomfanget per driftsenhet økte, samtidig som arbeidsinnsatsen ble redusert med to prosent til 2 890 timer.

Det kan se ut til at bonden legger noe av grunnlaget for effektivitetsutviklingen gjennom investeringer.

– Sjølv om gjennomsnittleg nettoinvestering per bruk vart redusert frå kr 192 700 til kr
 124 800 i 2014, er det framleis eit høgt investeringsnivå, og det er dei store bruka som investerer. Det vart investert mest i driftsbygningar, og det var høgast nettoinvestering i Agder og Rogaland andre bygder, skriver NIBIO.

Fortsatt høy nettoinvestering

Nettoinvestering er definert som verdien av nyinvesteringer redusert for avskrivninger, frasalg og investeringstilskudd. Et tegn på at en virksomhet er i utvikling er at nettoinvesteringen over tid er positiv.

For året 2013 var nettoinvesteringen spesielt høy, men selv med en nedgang på 35 prosent til 2014 ligger nettoinvesteringen langt over de foregående årene.

– Høg investering er eit teikn på framtidstru i næringa, så det er positivt. Landbruket er ei langsiktig næring som investerer for 20 til 30 år frem i tid. Det er derfor alt for tidleg å seie om dette kan relaterast til regjeringsskiftet, men på sikt vil vilje til investeringar spegla politiske signal, sier prosjektleder for driftsgranskingene i NIBIO, Torbjørn Haukås.

En utfordring knyttet til investering er i hvilken grad man har klart å finansiere nyanskaffelsene med egenkapital eller låneopptak. Gjelden økte i fjor med 8 prosent i snitt per bruk eller kr 206 600. Gjeldsdelen for driftsgranskingsbrukene var 48 prosent i 2014, det samme som året før. Det betyr at andelen man egenfinansierer ikke har økt.

Rentekostnaden økte med 9 prosent. Det opplyses at det også var en markert økning i leasingkostnader i fjor, uten at tallet blir oppgitt av NIBIO.

NIBIO: Driftsåret 2014