Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Vil helst leie jord til naboen

Hver femte bortleier av jord er positiv til å selge jord til naboen. Mange av de som leier sier at de ikke vet hvilken jord som er mulig å kjøpe.

Av Ole Christen Hallesby

Vestfold Bondelag har gjennomført en undersøkelse for å skaffe ny kunnskap om leiejord. Formålet har vært å avklare sentrale spørsmål knyttet til vedlikehold, mulighet for kjøp og om den som leier har økonomisk mulighet til det. I tillegg har de undersøkt hva som avgjør hvem du vil leie jorda til.

Av de spurte ønsker 75 % å leie ut jord til en naboeiendom. Andelen er større for gruppa "Ikke drevet selv" enn for gruppa "Drevet selv". For å unngå mye kjøring langs offentlig vei, ønsker også referansegruppa (et utvalg av bønder som leier jord) å leie jord nær egen gård. For brukere som driver stort innenfor grøntsektoren, er jordas kvalitet og behovet for vekstskifte mer avgjørende enn kort kjøreavstand.

- Med et så utbredt ønske om å leie jord til nabogård, er det grunnlag for en mer optimal tilpassing innenfor jordleiemarkedet enn det vi ser i dag, konkluderer prosjektet.

Omkring 20 % av de spurte er positive både til salg av hele eller deler av eiendommen som tilleggsjord til naboeiendom. For Vestfold utgjør dette et areal på cirka 40.000 dekar. Mange av bøndene som i dag leier gir uttrykk for at de ønsker å kjøpe tilleggsjord. Flere i referansegruppa sier at de av økonomiske årsaker velger å leie framfor å kjøpe jord. De fleste ønsker å kjøpe jord nær opp til egen gård. Men det pekes på at de mangler kunnskap om jord som er til salgs eller hvor det er planer om salg.

I dag er kravet til en jordleieavtale at den skal være skriftlig og ha en varighet på minst 10 år. Selv om reglene ble endret i 2009 er andelen av langtidsleie bare i underkant av 60 %. Det er en stor andel muntlige og kortsiktige, skriftlige avtaler om jordleie. Det brukes i liten grad standardavtaler.

- Det er jordeier som sitter med nøkkelen til hvordan jordleieforholdet skal avtales. Det er viktig med skriftlige avtaler for å definere partenes ansvar. Jordlovens bestemmelse om langtidsleie har mindre utbredelse enn forventet, konkluderes det i rapporten.

Bare 18 % av de spurte svarer at jordvedlikeholdet er eiers ansvar. Denne andelen er noe større for gruppa "Drevet selv" enn for gruppa som "Ikke har drevet selv". Gjennom en referansegruppe av bønder som leier jord gis det uttrykk for at egen jord vedlikeholdes bedre enn leid jord. 61 % av de spurte sier at det er et udekket behov for jordvedlikehold på eiendommen.

Bare 3 av 10 av jordeiere har inngått skriftlig avtale med leietaker om hvordan investering i leid jord skal finansieres. I rapporten sies at en forklaring på den lave andelen, kan være at partene venter med en slik avtale til det foreligger en konkret sak. Dette er imidlertid en løsning med betydelig risiko. Av de rundt 30 % som har skriftlig avtale om finansiering, mener bare 4 % at dette er jordeiers ansvar alene.

Grønt fagsenter: Rapport om jordleie (pdf)