Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Gjeld i dansk og norsk jordbruk

Får vi danske tilstander når det gjelder gjeld i landbruket i Norge? Gjeldsandelen har økt mest i Danmark de siste årene.

Av Ole Christen Hallesby

Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen fra Høyre stilte spørsmål til landbruks- og matminister Sylvi Listhaug om gjeldsutviklingen i norsk landbruk. Utgangspunktet er at dansk landbruk er gjeldsbelastet og at det brukes som et argument mot "industrilandbruket". Han etterlyste derfor en sammenligning av forholdene i de to landene.

Gjeldsprosenten på norske gårdsbruk har vært relativt stabil de siste 10 årene hvis vi legger Budsjettnemndas tall til grunn. Andelen har alle årene ligget tett opp mot 50 %. Samtidig har gjelden i snitt per bruk doblet seg fra drøyt kr 600.000 til 1,2 millioner. Årsaken er naturlig nok økte investeringskostnader. Tall fra driftsgranskingene til NILF viser i samme periode en økning fra 40 til 47 % i gjeldsandel.

På danske gårdsbruk viser gjeldsandelen en mye kraftigere økning. I jordbruket fremkommer en endring i gjeldsandel fra 47 % i 2008 til 64 % seks år senere. Ved å fordele total gjeld på antall virksomheter tilsvarer dette en endring fra 8,7 millioner kroner til 10,7 millioner per bruk.

Det kan være aktuelt å se på hva de to landene har fått ut av produksjonene sine i forhold til den gjelden som er satset i næringen. Dette kan måles gjennom bruttoproduktet, som vil si produksjonsverdi redusert for vareinnsats. I Danmark utgjør årlig bruttoprodukt 23 % av gjelden i jordbruket. Forskjellen er ikke så stor til Norge hvor den ligger på rundt 20 %.

Total gjeld i dansk jordbruk har økt fra 217 milliarder danske kroner i 2005 til 346 milliarder i 2013. Det tilsvarer en økning på 60 %. De prosentvise økningen har vært drøyt ett prosentpoeng lavere i samme periode i Norge.

LMD: Spørsmål nr. 246 fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen - gjeldsutvikling i norsk landbruk.