Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Normaliseringen fortsetter...

De globale kapitalmarkedene er for tiden godt inne i en begynnende normaliseringsprosess, etter bortimot fem år preget av finanskriser og storstilte redningsoperasjoner i banksektoren, finansiert av massiv pengetrykking.

Kursmønsteret i aksje- og obligasjonsmarkedene tyder på at investorene i økende grad har begynt å flytte kapital bort fra ”sikre” statsobligasjoner og inn i foretaksobligasjoner og aksjer. Risikoviljen er økende, rett og slett fordi markedet har begynt å få tilbake troen på en gradvis innhenting i verdensøkonomien.

”Enveiskjøring” av kapital inn i trygge havner som USA og Tyskland presset i fjor de lange statsobligasjonsrentene ned til historiske bunnivåer, som ikke engang er tilstrekkelige til å kompensere for en vedvarende lav inflasjonstakt. Etter at de mest kredittverdige nasjonenes 10-årsrenter bunnet ut i området 1,2 til 1,5 prosent for et par måneder siden, har de steget markant, samtidig som Spania og Italia har opplevd solide rentefall fra toppen på henholdsvis 7,6 og 6,6 prosent i fjor sommer. De gjeldstyngede medlemslandenes renter begynner nå å nærme seg nivåene som de kom fra i siste halvdel av 2010, men de har fortsatt en lang vei å gå før de kan friskmeldes. Frem til våren 2010 lå 10-årsrentene i USA og de fleste EU-nasjonene godt samlet innenfor et bånd på mellom 3 og 4 prosent, og for å komme tilbake dit må politikerne på begge sider av Atlanteren være villige til å kompromisse og kjøre en veldig disiplinert budsjettpolitikk. Det vil utvilsomt bli støy underveis, men hvis topp-politikerne evner å lytte til sine respektive sentralbanksjefer, er det sannsynlig at de vil lykkes. Markedets dom vil vi i fortsettelsen kunne leses direkte av på kursutviklingen i aksje- og obligasjonsmarkedene. 

De ledende aksjemarkedene i USA og Europa begynte å stige allerede i midten av 2012, et vendepunkt som ble utløst av sentralbanksjef Mario Draghi da han satte hardt mot hardt for å redde euroen og derved unngå sammenbrudd i EU unionen og banksystemet. De seneste månedene har det til og med begynt å løsne også i Japan, som etter 20 år på ”tomgang” har tatt i bruk seddelpressen for å inflatere seg ut av stillstanden ved å senke verdien av yen (20 prosent hittil) for å stimulere eksportindustrien. Noen frykter at det vil kunne utløse en handels- og valutakrig, fordi japanerne bare flytter sitt eget vekstproblem til andre land, spesielt USA og EU. Kina gjorde en tilsvarende ”øvelse” i 1994, da RMB-valutaen ble devaluert med 50 prosent, og etter et par tiår med rekordsterk eksportvekst og en svulmende valutareserve er kursen snart tilbake til utgangspunktet.

I dag gir Kinas sterkt økende import og forbruk et solid bidrag til veksten i verdensøkonomien, og retorikken fra USA og EU om en undervurdert valuta har de siste par årene stilnet helt av. Aksjekursene er igjen på oppadgående, og den positive stemningen synes å ha fått enda bedre fotfeste så langt i 2013. Flertallet av de amerikanske og europeiske resultatrapportene har satt en offensiv agenda i de ledende aksjemarkedene, og i tiden fremover blir det spennende å følge rapporteringen fra kinesiske foretak. Etter et lite ”hvileskjær” i fjor, forventer vi at oppjusterte vekstprognoser på makronivå etter hvert vil begynne å skinne gjennom i form av økt optimisme og inntjening på selskapsnivå.