Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Kapitalens veier

Kapitalens veier er som oftest uransakelige, men denne gangen har investorene satt et veldig tydelig fotavtrykk etter seg i aksjemarkedet. De største investorene har lenge strømmet i flokk til de største selskapene, på de største børsene i verden, og slikt blir det kursoppgang av.

Investorene har egentlig ikke hatt noe valg, så lenge den amerikanske sentralbanken (FED) holder fast ved sin nullrentepolitikk og fortsetter sine massive kjøp av obligasjoner, finansiert ved bruk av seddelpressen (kvantitative lettelser).  Sentralbanksjef Bernanke har lovet å holde styringsrenten på null til 2015, og når selv lange statsobligasjoner gir tilnærmet null realavkastning etter inflasjon, tvinges investorene i realiteten over i aksjemarkedet. Der gjenspeiles bedriftenes verdiskapning i stigende aksjeverdier over tid, og aksjemarkedet snur erfaringsmessig i god tid før realøkonomien. Disse sammenhengene utnytter sentralbanken systematisk, simpelthen ved å skyve aksjekursene foran seg for derved å slå an en optimistisk tone for trenden i amerikansk økonomi.

Amerikanere flest har et nært forhold til aksjemarkedet, både privat og profesjonelt, og det ”glade budskap” når derfor lett frem til bedriftsledere og andre beslutningstakere i USA. Stigende aksjekurser gir i seg selv positive ringvirkninger for hele økonomien, gjennom økende etterspørsel etter forbruksgoder, boliger og arbeidskraft, men vekstimpulsene er ennå ikke sterke nok til å slippe taket på stimuleringspolitikken.  

Så snart FED begynner å bremse opp sine kvantitative lettelser vil obligasjonsrentene kunne stige brått, noe som innebærer stor latent kursrisiko på verdien av lange obligasjoner. I en tale til Kongressen i slutten av mai uttalte Bernanke at han var forberedt på å bremse obligasjonskjøpene, dersom amerikansk økonomi igjen begynner å vise tegn til varig vekst på et nivå som bidrar til jevnt økende sysselsetting. Vi er ikke der riktig ennå, men uttalelsen skapte likevel nervøsitet både i aksje- og obligasjonsmarkedene, på et tidspunkt da renten på 10 års statsobligasjoner allerede hadde steget fra 1,60 til 2,10 prosent fra begynnelsen av mai. Da arbeidsmarkedstallene ble offentliggjort 7. juni slo markedet seg til ro med at Bernanke kan fortsette å holde gassen inne enda noen måneder fremover. Det ble skapt 175.000 nye jobber i mai, 10.000 mer enn forventet, men arbeidsledigheten økte likevel fra 7,5 til 7,6 prosent. Først når den nærmer seg 6,5 prosent vil de kvantitative lettelsene bli gradvis nedtrappet, og i mellomtiden vil forhåpentligvis eurosonen ha kommet noen skritt videre på veien mot en utflating av den skyhøye (pt 12,2 prosent) og fortsatt økende arbeidsledigheten.      

I Kina fortsetter de økonomiske reformene under nytt lederskap, med stadig sterkere fokus på bærekraftig vekst gjennom økende privatkonsum og redusert investeringstakt som hoveddrivkraft i økonomien. Det forutsetter en stabilt økende inntekts- og velferdsutvikling blant folk flest, og i denne sammenheng står urbanisering og inkludering i arbeidslivet fortsatt helt sentralt.  Frem mot 2020 skal gjennomsnittsinntekten per capita dobles, og service- og tjenestesektorene bør få økende betydning for inntektsdannelsen på hjemmebane, ettersom de er langt mer arbeidsintensive enn masseproduserte forbruksartikler. Statsminister Li og president Xi står uansett overfor store utfordringer, ikke minst i form av antikorrupsjonstiltak, avbyråkratisering og inndragning av privilegier fra partimedlemmer og ledere i statskontrollerte foretak. Dyre representasjonsmiddager og mottagelser vil ikke lengre bli akseptert, og dette er nye toner som har skapt en litt nervøs stemning i visse kretser.

Som ledd i en bærekraftig reformpolitikk synes Kinas nye ledere å ha høyere toleranse for noe lavere vekst fremover. Det kan på kortere sikt bli oppfattet som motvind i aksjemarkedene, men på den andre siden vil en lavere veksttakt også gi økt rom for stimuleringstiltak dersom det skulle vise seg nødvendig. Etter to og et halvt år med svak kursutvikling ligger det ikke veldig store vekstforventninger reflektert i prisingen av kinesiske aksjer, men det er ikke mulig å tidfeste når verdens ledende investorer igjen begynner å kaste blikket østover. En forestående liberalisering av valuta- og kapitalmarkedet i fastlandskina vil kunne bli en ”trigger”, men det er ingen gitt å vite akkurat når…

God sommer!